Da mine gæster var gået, satte jeg October Sky på. Bruce (tak) havde anbefalet den, og jeg havde fået den hjem fra Pacific for noget siden. Havde bare gemt den til en god aften. Jeg åbnede en flaske vin og en pakke smøger, og satte mig mageligt tilbage.:
En fantastisk film, der handler om at opnå sine mål, på trods af sine begrænsninger. I dette tilfælde en arbejdskonsumerende faderfigur, der har meget små briller på. Den rørte mig dybt, også på det personlige plan, og uden at skulle gengive noget handling, så anbefaler jeg den hermed. Lidt i stil med sådan noget som Æblemostregelementet. (Som man iøvrigt skal læse istedet, da det er en fed bog!)
Den var faktisk fed. Har ikke set den før, men der var knald på hele vejen igennem, og så er jeg en sucker for Bill Macy. Min eneste anke ved filmen er Téa Leoni. (Kan ikke døje hendes fraværende skuespil og nasale stemme) Men der er dinodrøn for hver en krone, og det gjorde så heller ikke noget, at den var i DTS!!
DP/signing of - to all a good night
Min fars fætter, har bare mødt John Williams! Æh, Bæh!!
#214 Ja October Sky er en film, af den slags, som kan gå så gruelig gal i de forkerte hænder, med mængder af amerikanske flag og konfetti, men som her, er velfungerende hele vejen i mål.
Og ja. JP3 er faktisk bedre end 2'eren. Ikke så fortænkt, lige på og hårdt, med action, lidt humor og virkningsfulde effekter og et ja, super lydspor. Kun lige slutningen går galt, når kavaleriet melder sin ankomst i, hvad der kan betegnes som et redigeret reklameindslag for den amerikanske hær.
Wishlist hos Axelmusic: http://www.axelmusic.com/wishlist.php?uid=11140
Så for den har netop afsluttet en lille filmaften, med en god ven, 2 af filmene havde jeg set før, han havde ikke set nogen af dem.
Vi lagde hårdt ud med Kung Fu Hustle i HD (herlig film, med god humor og fede Kampe, og en hel del Looney Tunes agtig)
Herefter gik vi over til den meget ventede Black Snake Moan i HD, For satan det er en god film, fed Musik, og da Lazarus, giver den gaz på Elguitaren Under regnvejret, sad min fod ikke stille (der var et kort øjeblik hvor jeg overvejede og tage Mundharpen frem fra skabet og jamme med, Heck hvis jeg var alene havde jeg måske gjort det) tror måske lige det Soundtrack skal tjekkes ud.
Selve filmen har et rigtig godt Cast, Og Justin Timberlake var ikke så træls som jeg havde frygtet.
Min Ven var også enig i det var en god film, dog var han ikke hel vild med placeringen af det Amerikanske Flag i scenen med Rae og Ronnie 8-)
Thumbs up, I got The Blues 8-)
Og aften blev sluttet af med Hot Fuzz, og ja hvad skal man sige om den film, holdt fra Shaun of The Dead er tilbage i topform, og person galleriet er fantastisk, der er alle de forskellige typer man er vandt til fra de gode gamle engelske krimi serie.
Simon Pegg og Edgard Wright giver den max Gazz, der er så mange højdepunkter i den film, men en af de mest absurde er nok når man finder ud af årsagen til de mystiske "uheld" som de kaldes i filmen, det er bare så langt ude. Og slutscene var der ikke et øje tørt, vi grinnede så tårene trillede ned af kinderne.
Der var ikke så mange fra Sandford Police, som jeg genkendte men typerne er fandme sjove især de to Investigator, der bare ikke kan tag Nicholas Angel.
Så det var satme en rigtig god aften med lidt af hvert.
J. J: "This is one of my Favorite shots." Tom Cruise: "I just love this scene, and the set"
Jeg havde på forhånd læst anmeldelserne herinde fra, og havde derfor en lille snært af fordom for filmen. Men den overraskede mig, specielt Jim Carrey som jeg håber igen vil forsøge at påtage sig en rolle som dette, der skal bare en bedre historie til. For som anmelderne herinde skriver, er historien og figuerne lidt for tynde. Ekstra materialet er som sådan ok.
6/10
Min nabo Totoro:
Min nabo Totoro handler om søsterne Satsuki og Mei der sammen me dderes far flytter ind i et nyt hus på landet. Deres mor er indlagt på hospitalet med en "ukendt" sygdom. Pigerne udforsker området og møder den venlige men meget store ånd Totoro.
Dybest set handler filmen om det at flytte til et nyt sted, og den mystiske sygdom som moderen har. Og vi ser børnenes frygt for hvad der skal ske med hende, da de ikke får noget at vide af deres far, eller andre. Selve resultatet af denne sygdom ser man kun hvis man ser rulleteksterne. Igen kan man udover den karakteristiske måde som Miyazaki tegner på, følger de samme ingridienser som i de andre film, vi har ånderne, bedstemoren og venskabet.
Filmen er denne gang også henvendt til familie pulikummet, og den er mindst lige så herlig som de andre to danske udgivelser. Jeg håber blot at de danske distrubutører har fået øjene op, så vi kan få de sidste film på det danske markede.
En ven og jeg satte os fredag aften og statede et maraton på en af 2000+ bedste serier, som desværre ikke får en fortsættelse. Det var meningen at vi skulle se lidt fra de forskellige episoder, da da mere var til film, men endte med hele dynen. Da jeg vågnede op i morges lå de efterfølgende ord i min mail box sammen med en tak for at have introduceret ham til serien. Serien vi snakker om er "Canivale" og jeg har valgt at bringe hans ord 100% Uncut Uncensored, da jeg er enig i hans vurderineger og kunne ikke lige så hurtigt have griflet det ned.
Carnivale Sæson 1
En gang i blant dukker det opp en serie som er ulik noe annet tidligere vist. Band of Brothers, Six Feet Under, Oz og The Sopranos er noen slike serier. Felles for alle disse er det at alle er produsert av HBO. Carnivale er foreløpig siste tilskudd fra ”verdens seriemester” på dvd-formatet.
USA 1934, en periode av landets tristere historie. Fattigdom, pest, tørke og sandstormer er hverdagen mellom kystlinjene. Alle disse katastrofene blir tolket som tegn på Guds raseri og som et forvarsel på apokalypsen. En gedigen kamp mellom det gode og det onde er i ferd med å begynne. Et omreisende tivoli plukker opp rømlingen Ben Hawkins (Nick Stahl) ute i ødemarken der han begraver moren sin. Ben er ikke som alle andre, noe hans mor og hans barndomsvenner fikk erfare. Et stykke unna i en liten by driver broder Justin Crowe (Clancy Brown) en liten, men velstående, menighet. Han får et kall fra Gud om å ta inn de fattige sesong-arbeiderne i menigheten, noe som ikke faller i god jord blant de rike menighetsmedlemmene. Etter mye motgang og en stor tragedie begynner broder Justin å tvile på om det virkelig er Gud som har kalt på ham, og han begynner å følge sin egentlige skjebne.
Ben og Justin er begge unike på hver sin måte, men begge har en felles skjebne og en uklar forbindelse. En konfrontasjon virker uungåelig. Samtidig skjer det ting både rundt menigheten og blant alle de ansatte i det omreisende tivoliet. Ingenting er uansett slik det virker og mystiske krefter er i sving. Noe mer enn dette ville ødelegge spenningen, og hadde faktisk blitt svært vanskelig å forklare på en forståelig måte. Den må sees for å forstås.
Så imponert har jeg ikke blitt siden jeg så igjennom tidligere nevnte HBO-serie Band of Brothers. Carnivale er en fantastisk original serie, ulikt noe annet jeg tidligere har sett. Den har noe av den samme mystikken man finner i Stephen King sine bøker, hovedsaklig noe likt The Stand. Skuespillerne i serien er generelt rett og slett kanon. ”Hovedrolle”-innehaver Nick Stahl imponerer kanskje mest av alle, og imponerte tydeligvis Robert Rodriguez. Stahl fikk nemlig rollen som Yellow Bastard i sommerens blockbuster Sin City. Men Clancy Brown, som hovedsaklig kun har hatt stemmeroller i spill og tegnefilmer de siste årene, er nok på minst samme nivå. Man blir svært godt kjent med karakterene og også hvordan de tenker. Jeg kan ikke komme på en eneste av rollefigurene som skuffer. I tillegg er selve rollefigurene ofte svært artige. En skjeggete dame, en kar med hud som et beltedyr, en lammet og synsk sigøynerdronning og en usett og mystisk sjef som aldri viser seg er bare noe av det mye utenom det vanlige. De fleste skuespillerne i serien er fjes man har sett en eller annen gang tidligere.
Hovedingrediensen er mystikk, men den fremvises på en utrolig naturlig måte. Det brukes lite CGI-effekter på dette punktet i serien, da serieskaperne heller vil forsøke å vise magiske hendelser på en mer jordnær måte. Dette gjør serien mer ”realistisk”, noe som er viktig for HBO sine suksess-serier. Man blir nærmest fasinert over seriens overnaturlige aspekt, noe overnaturlig som likevel virker urovekkende jordnært.
Carnivale har likevel brukt mange digitale effekter, men hovedsaklig på bakgrunnene. Det må jo se ut som om det er på flyttefot, men de filmet på samme sted i California-fjellene gjennom hele serien. Det aller meste annet virker som om det er lagd med godt gammelt håndverk. Det ser uansett flott ut, og man får et svært godt inntrykk av epoken serien utspiller seg i. Generelt så tidsetter den seg selv utrolig bra, med klær, språk, samtidshendelser og samfunnsproblemer.
Handlingen går sakte men sikkert fram, og det er sjelden det skjer mye på en gang. De spennende øyeblikkene tar god tid på å utspille seg. For motstandere av MTV-klipping kan jeg med glede si at det slipper man helt og holdent her. Alt går sakte, akkurat som jeg kan tenke meg at tiden gikk for de som jobbet og slet i denne perioden av amerikansk historie. Hver episode tar som regel det omreisende tivoliet til et nytt sted, og vi får parallelt fortalt historien om broder Justin og hans plager.
Dette er en serie du bør kjøpe på dvd og se fra begynnelse til slutt. Går man glipp av noen episoder på tv (tror ikke den har gått på norsk tv, rett meg hvis jeg tar feil), spesielt i begynnelsen, går man glipp av så mye at man ikke får maksimalt ut av resten.
Serien er på 12 episoder med litt varierende spilletid (fra 42 til 55 minutter) fordelt på 6 disker innpakket i et flott og stemningsfangende papp-cover. Serien har vunnet 5 Emmy-priser, 9 mindre priser og har foruten dette også blitt nominert for andre Emmy-priser og andre utdelinger hele 22 ganger.
Carnivale Sæson 2
Etter å ha blitt bergtatt av den fantastiske sesong 1 av denne utrolig originale serien for et års tid siden, var det med ekstreme forventninger jeg satt meg ned med sesong 2. Serier som kommer som et brak første sesong klarer ikke alltid å holde på kvaliteten utover sesong 2 (trenger jeg si mer enn Lost?). Men der andre svikter og sporer av, der durer Carnivale av sted som et lokomotiv med stor selvsikkerhet og beveger seg aldri utenfor skinnene. Jeg hadde aldri trodd at man skulle klare å lage enda 12 nye episoder av såpass stor klasse, men nok en gang har HBO gått i bresjen for å skape støpeskjeen for hvordan en serie bør være.
Serien begynner akkurat der sesong 1 slutter, noe spesielt mer spoiler enn det skal jeg ikke komme med. Det må sies med en gang at det ikke er noe poeng å begynne rett på sesong 2 dersom man ikke har sett sesong 1 tidligere. Gjør man dette vil man føle seg mer malplassert og forvirret enn en gullfisk bak spakene på en Boeing 767. Her gjelder det å holde det berømte smaksorganet rett i den like berømte munnen. For et kjapt handlingsreferat henviser jeg i stedet til omtalen på sesong 1, da jeg egentlig ikke vil røpe for mye av den ufattelig gode handlingen som fortsetter i denne andre og siste sesongen. Dette vil nemlig drepe litt av spenningen fra foregående sesong, og hvor blir det av moroa da? Det eneste jeg kan dele med dere, er at ting eskalerer mye i sesong 2, karakterene begynner å finne seg selv og sitt egentlige virke, og livet på det omreisende tivoliet og i broder Justins menighet er alt annet enn hverdagslig. Det skal vel ikke akkurat en rakettforsker til å forstå at deres veier også vil krysses før eller siden, og hvorfor får man selvfølgelig vite i løpet av denne sesongen. Jeg tror uansett ikke at noen vil klare å forutsi seriens neste trekk, foruten ved et par anledninger, og utover er det duket for noen ekstreme overraskelser om man følger med. Carnivale er ikke en serie som forklarer alt i klartekst, her må det leses mellom linjene, gjerne bak, over, ved siden av og inni også.
Skuespillerne er fortsatt helt suverene i disse tolv siste episodene, og spesielt Clancy Brown og Amy Madigan, henholdsvis som broder Justin og søsteren Iris, får virkelig tatt ut det de har å by på. Også Nick Stahl, som spiller Ben Hawkins, får mer å styre med i sesong 2, og han løser dette helt ypperlig. Det er generelt de samme karakterene fra sesong 1 som også utgjør hoveddelen av sesong 2, med et par nye fjes innimellom. Nye eller gamle, ingen skuffer. Regissørene byttes omtrent ut etter hver episode, i god HBO-ånd, men det merkes ikke mye for seeren. Regien virker sterk og sikker fra start til slutt, og jeg kan ikke finne mye å pirke på (ingenting faktisk). Det eneste som kan bli litt mye for enkelte, er nok et lass med religionsreferanser, da hovedsakelig bibelske. Bibelsk ja, men langt i fra harmløst. Jeg vil heller si skikkelig ”creepy”, litt sånn ”hermetisk lukket menighet med skjult agenda”-creepy. Jeg blir ikke skremt av monster og slim, nei, gi meg heller noe alà The Wicker Man eller et menighetshus med lukkede gardiner i bibelbeltet og jeg skal gi deg ”creepy”. Serien utspiller seg i en svært konservativ religiøs tid, og hovedhandlingen gjenspeiler også dette.
Det eneste ”negative”, om jeg kan kalle det akkurat det, er at mange løse tråder og uoppgjorte tvister fra serien ikke blir løst, noe som faktisk skapte en storm av mail til HBO helgen den siste episoden ble vist. I løpet av den omtalte helgen tikket det inn over 50.000 elektroniske protester på at serien skulle avsluttes på denne måten. Jeg slenger meg med i køen, for jeg vil ha mer, MYE MER! HBO baserte seg mest på seertall da de valgte å ta den av lufta, selv om seertallene stadig økte utover sesong 2. Futurama ble også kansellert, da etter fire små sesonger, grunnet seertall, men har gjenoppstått på dvd. Og nå planlegges enda en sesong rett på dvd, etter at salgstallene har vært ekstremt høye. Kanskje også Carnivale på dvd rettferdiggjør enda en kvalitetssikret sesong, gjerne rett på salg? Jeg tror uansett den kan føye seg inn i rekken av serier som gjør seg bedre på dvd enn på tv, da man slipper å vente en uke eller to til neste episode. I stedet får man en større helhetsfølelse og det er enklere å følge plottet og leve seg inn i det. Jeg har jo gått glipp av halve HBO-produksjonen Rome på tv allerede, det er nok heller best å huke tak i dvd-samlingen i stedet.
Carnivale er så til fingerspissene glimrende på alle måter, og i løpet av de totalt 24 episodene serien utgjør har jeg hatt noen av mine flotteste stunder foran skjermen. Man blir så oppslukt og engasjert, og mister aldri interessen. Det er nesten litt skremmende hvor bra den egentlig er, nærmest avhengighetsskapende. Men ikke all avhengighet er av det dårlige slaget.
Nevnte jeg at serien er bra?
Sesong 2 består av 12 kontinuerlige episoder av stor kvalitet, hver av dem på drøye 55 minutter, fordelt på 6 disker. Du finner noen klipp og annet fra serien på Carnivales offisielle hjemmeside.
Jeg fik som #216 også set Hot Fuzz i går. Stor, stor skuffelse. Havde ikke forventet den var som Shaun of The Dead, bare at den var lige så underholdende. Der var meget langt mellem de gode jokes og de m nage korte klip blev hurtigt irriterende. Ideen er god, udførelsen dårlig. Lidt i tvivl om hvad jeg skal give den, men ender nok på 5/10.
- Women remember, Steve. It's like they've got minds of their own.
#211 filmz-Bruce 18 år siden
#212 filmz-michaell 18 år siden
#213 filmz-Bruce 18 år siden
#214 davenport 18 år siden
Da mine gæster var gået, satte jeg October Sky på. Bruce (tak) havde anbefalet den, og jeg havde fået den hjem fra Pacific for noget siden. Havde bare gemt den til en god aften.
Jeg åbnede en flaske vin og en pakke smøger, og satte mig mageligt tilbage.:
En fantastisk film, der handler om at opnå sine mål, på trods af sine begrænsninger. I dette tilfælde en arbejdskonsumerende faderfigur, der har meget små briller på.
Den rørte mig dybt, også på det personlige plan, og uden at skulle gengive noget handling, så anbefaler jeg den hermed. Lidt i stil med sådan noget som Æblemostregelementet. (Som man iøvrigt skal læse istedet, da det er en fed bog!)
Film #2 - Jurassic Park 3
Den var faktisk fed. Har ikke set den før, men der var knald på hele vejen igennem, og så er jeg en sucker for Bill Macy. Min eneste anke ved filmen er Téa Leoni. (Kan ikke døje hendes fraværende skuespil og nasale stemme)
Men der er dinodrøn for hver en krone, og det gjorde så heller ikke noget, at den var i DTS!!
DP/signing of - to all a good night
#215 filmz-Bruce 18 år siden
Og ja. JP3 er faktisk bedre end 2'eren. Ikke så fortænkt, lige på og hårdt, med action, lidt humor og virkningsfulde effekter og et ja, super lydspor. Kun lige slutningen går galt, når kavaleriet melder sin ankomst i, hvad der kan betegnes som et redigeret reklameindslag for den amerikanske hær.
#216 elwood 18 år siden
Vi lagde hårdt ud med Kung Fu Hustle i HD (herlig film, med god humor og fede Kampe, og en hel del Looney Tunes agtig)
Herefter gik vi over til den meget ventede Black Snake Moan i HD, For satan det er en god film, fed Musik, og da Lazarus, giver den gaz på Elguitaren Under regnvejret, sad min fod ikke stille (der var et kort øjeblik hvor jeg overvejede og tage Mundharpen frem fra skabet og jamme med, Heck hvis jeg var alene havde jeg måske gjort det) tror måske lige det Soundtrack skal tjekkes ud.
Selve filmen har et rigtig godt Cast, Og Justin Timberlake var ikke så træls som jeg havde frygtet.
Min Ven var også enig i det var en god film, dog var han ikke hel vild med placeringen af det Amerikanske Flag i scenen med Rae og Ronnie 8-)
Thumbs up, I got The Blues 8-)
Og aften blev sluttet af med Hot Fuzz, og ja hvad skal man sige om den film, holdt fra Shaun of The Dead er tilbage i topform, og person galleriet er fantastisk, der er alle de forskellige typer man er vandt til fra de gode gamle engelske krimi serie.
Simon Pegg og Edgard Wright giver den max Gazz, der er så mange højdepunkter i den film, men en af de mest absurde er nok når man finder ud af årsagen til de mystiske "uheld" som de kaldes i filmen, det er bare så langt ude. Og slutscene var der ikke et øje tørt, vi grinnede så tårene trillede ned af kinderne.
Der var ikke så mange fra Sandford Police, som jeg genkendte men typerne er fandme sjove især de to Investigator, der bare ikke kan tag Nicholas Angel.
Så det var satme en rigtig god aften med lidt af hvert.
Tom Cruise: "I just love this scene, and the set"
#217 Kiksmann 18 år siden
Jeg havde på forhånd læst anmeldelserne herinde fra, og havde derfor en lille snært af fordom for filmen. Men den overraskede mig, specielt Jim Carrey som jeg håber igen vil forsøge at påtage sig en rolle som dette, der skal bare en bedre historie til. For som anmelderne herinde skriver, er historien og figuerne lidt for tynde. Ekstra materialet er som sådan ok.
6/10
Min nabo Totoro:
Min nabo Totoro handler om søsterne Satsuki og Mei der sammen me dderes far flytter ind i et nyt hus på landet. Deres mor er indlagt på hospitalet med en "ukendt" sygdom. Pigerne udforsker området og møder den venlige men meget store ånd Totoro.
Filmen er denne gang også henvendt til familie pulikummet, og den er mindst lige så herlig som de andre to danske udgivelser. Jeg håber blot at de danske distrubutører har fået øjene op, så vi kan få de sidste film på det danske markede.
9/10
#218 filmz-Crystalstar1200 18 år siden
Carnivale Sæson 1
En gang i blant dukker det opp en serie som er ulik noe annet tidligere vist. Band of Brothers, Six Feet Under, Oz og The Sopranos er noen slike serier. Felles for alle disse er det at alle er produsert av HBO. Carnivale er foreløpig siste tilskudd fra ”verdens seriemester” på dvd-formatet.
USA 1934, en periode av landets tristere historie. Fattigdom, pest, tørke og sandstormer er hverdagen mellom kystlinjene. Alle disse katastrofene blir tolket som tegn på Guds raseri og som et forvarsel på apokalypsen. En gedigen kamp mellom det gode og det onde er i ferd med å begynne. Et omreisende tivoli plukker opp rømlingen Ben Hawkins (Nick Stahl) ute i ødemarken der han begraver moren sin. Ben er ikke som alle andre, noe hans mor og hans barndomsvenner fikk erfare. Et stykke unna i en liten by driver broder Justin Crowe (Clancy Brown) en liten, men velstående, menighet. Han får et kall fra Gud om å ta inn de fattige sesong-arbeiderne i menigheten, noe som ikke faller i god jord blant de rike menighetsmedlemmene. Etter mye motgang og en stor tragedie begynner broder Justin å tvile på om det virkelig er Gud som har kalt på ham, og han begynner å følge sin egentlige skjebne.
Ben og Justin er begge unike på hver sin måte, men begge har en felles skjebne og en uklar forbindelse. En konfrontasjon virker uungåelig. Samtidig skjer det ting både rundt menigheten og blant alle de ansatte i det omreisende tivoliet. Ingenting er uansett slik det virker og mystiske krefter er i sving. Noe mer enn dette ville ødelegge spenningen, og hadde faktisk blitt svært vanskelig å forklare på en forståelig måte. Den må sees for å forstås.
Så imponert har jeg ikke blitt siden jeg så igjennom tidligere nevnte HBO-serie Band of Brothers. Carnivale er en fantastisk original serie, ulikt noe annet jeg tidligere har sett. Den har noe av den samme mystikken man finner i Stephen King sine bøker, hovedsaklig noe likt The Stand. Skuespillerne i serien er generelt rett og slett kanon. ”Hovedrolle”-innehaver Nick Stahl imponerer kanskje mest av alle, og imponerte tydeligvis Robert Rodriguez. Stahl fikk nemlig rollen som Yellow Bastard i sommerens blockbuster Sin City. Men Clancy Brown, som hovedsaklig kun har hatt stemmeroller i spill og tegnefilmer de siste årene, er nok på minst samme nivå. Man blir svært godt kjent med karakterene og også hvordan de tenker. Jeg kan ikke komme på en eneste av rollefigurene som skuffer. I tillegg er selve rollefigurene ofte svært artige. En skjeggete dame, en kar med hud som et beltedyr, en lammet og synsk sigøynerdronning og en usett og mystisk sjef som aldri viser seg er bare noe av det mye utenom det vanlige. De fleste skuespillerne i serien er fjes man har sett en eller annen gang tidligere.
Hovedingrediensen er mystikk, men den fremvises på en utrolig naturlig måte. Det brukes lite CGI-effekter på dette punktet i serien, da serieskaperne heller vil forsøke å vise magiske hendelser på en mer jordnær måte. Dette gjør serien mer ”realistisk”, noe som er viktig for HBO sine suksess-serier. Man blir nærmest fasinert over seriens overnaturlige aspekt, noe overnaturlig som likevel virker urovekkende jordnært.
Carnivale har likevel brukt mange digitale effekter, men hovedsaklig på bakgrunnene. Det må jo se ut som om det er på flyttefot, men de filmet på samme sted i California-fjellene gjennom hele serien. Det aller meste annet virker som om det er lagd med godt gammelt håndverk. Det ser uansett flott ut, og man får et svært godt inntrykk av epoken serien utspiller seg i. Generelt så tidsetter den seg selv utrolig bra, med klær, språk, samtidshendelser og samfunnsproblemer.
Handlingen går sakte men sikkert fram, og det er sjelden det skjer mye på en gang. De spennende øyeblikkene tar god tid på å utspille seg. For motstandere av MTV-klipping kan jeg med glede si at det slipper man helt og holdent her. Alt går sakte, akkurat som jeg kan tenke meg at tiden gikk for de som jobbet og slet i denne perioden av amerikansk historie. Hver episode tar som regel det omreisende tivoliet til et nytt sted, og vi får parallelt fortalt historien om broder Justin og hans plager.
Dette er en serie du bør kjøpe på dvd og se fra begynnelse til slutt. Går man glipp av noen episoder på tv (tror ikke den har gått på norsk tv, rett meg hvis jeg tar feil), spesielt i begynnelsen, går man glipp av så mye at man ikke får maksimalt ut av resten.
Serien er på 12 episoder med litt varierende spilletid (fra 42 til 55 minutter) fordelt på 6 disker innpakket i et flott og stemningsfangende papp-cover. Serien har vunnet 5 Emmy-priser, 9 mindre priser og har foruten dette også blitt nominert for andre Emmy-priser og andre utdelinger hele 22 ganger.
Carnivale Sæson 2
Etter å ha blitt bergtatt av den fantastiske sesong 1 av denne utrolig originale serien for et års tid siden, var det med ekstreme forventninger jeg satt meg ned med sesong 2. Serier som kommer som et brak første sesong klarer ikke alltid å holde på kvaliteten utover sesong 2 (trenger jeg si mer enn Lost?). Men der andre svikter og sporer av, der durer Carnivale av sted som et lokomotiv med stor selvsikkerhet og beveger seg aldri utenfor skinnene. Jeg hadde aldri trodd at man skulle klare å lage enda 12 nye episoder av såpass stor klasse, men nok en gang har HBO gått i bresjen for å skape støpeskjeen for hvordan en serie bør være.
Serien begynner akkurat der sesong 1 slutter, noe spesielt mer spoiler enn det skal jeg ikke komme med. Det må sies med en gang at det ikke er noe poeng å begynne rett på sesong 2 dersom man ikke har sett sesong 1 tidligere. Gjør man dette vil man føle seg mer malplassert og forvirret enn en gullfisk bak spakene på en Boeing 767. Her gjelder det å holde det berømte smaksorganet rett i den like berømte munnen. For et kjapt handlingsreferat henviser jeg i stedet til omtalen på sesong 1, da jeg egentlig ikke vil røpe for mye av den ufattelig gode handlingen som fortsetter i denne andre og siste sesongen. Dette vil nemlig drepe litt av spenningen fra foregående sesong, og hvor blir det av moroa da? Det eneste jeg kan dele med dere, er at ting eskalerer mye i sesong 2, karakterene begynner å finne seg selv og sitt egentlige virke, og livet på det omreisende tivoliet og i broder Justins menighet er alt annet enn hverdagslig. Det skal vel ikke akkurat en rakettforsker til å forstå at deres veier også vil krysses før eller siden, og hvorfor får man selvfølgelig vite i løpet av denne sesongen. Jeg tror uansett ikke at noen vil klare å forutsi seriens neste trekk, foruten ved et par anledninger, og utover er det duket for noen ekstreme overraskelser om man følger med. Carnivale er ikke en serie som forklarer alt i klartekst, her må det leses mellom linjene, gjerne bak, over, ved siden av og inni også.
Skuespillerne er fortsatt helt suverene i disse tolv siste episodene, og spesielt Clancy Brown og Amy Madigan, henholdsvis som broder Justin og søsteren Iris, får virkelig tatt ut det de har å by på. Også Nick Stahl, som spiller Ben Hawkins, får mer å styre med i sesong 2, og han løser dette helt ypperlig. Det er generelt de samme karakterene fra sesong 1 som også utgjør hoveddelen av sesong 2, med et par nye fjes innimellom. Nye eller gamle, ingen skuffer. Regissørene byttes omtrent ut etter hver episode, i god HBO-ånd, men det merkes ikke mye for seeren. Regien virker sterk og sikker fra start til slutt, og jeg kan ikke finne mye å pirke på (ingenting faktisk). Det eneste som kan bli litt mye for enkelte, er nok et lass med religionsreferanser, da hovedsakelig bibelske. Bibelsk ja, men langt i fra harmløst. Jeg vil heller si skikkelig ”creepy”, litt sånn ”hermetisk lukket menighet med skjult agenda”-creepy. Jeg blir ikke skremt av monster og slim, nei, gi meg heller noe alà The Wicker Man eller et menighetshus med lukkede gardiner i bibelbeltet og jeg skal gi deg ”creepy”. Serien utspiller seg i en svært konservativ religiøs tid, og hovedhandlingen gjenspeiler også dette.
Det eneste ”negative”, om jeg kan kalle det akkurat det, er at mange løse tråder og uoppgjorte tvister fra serien ikke blir løst, noe som faktisk skapte en storm av mail til HBO helgen den siste episoden ble vist. I løpet av den omtalte helgen tikket det inn over 50.000 elektroniske protester på at serien skulle avsluttes på denne måten. Jeg slenger meg med i køen, for jeg vil ha mer, MYE MER! HBO baserte seg mest på seertall da de valgte å ta den av lufta, selv om seertallene stadig økte utover sesong 2. Futurama ble også kansellert, da etter fire små sesonger, grunnet seertall, men har gjenoppstått på dvd. Og nå planlegges enda en sesong rett på dvd, etter at salgstallene har vært ekstremt høye. Kanskje også Carnivale på dvd rettferdiggjør enda en kvalitetssikret sesong, gjerne rett på salg? Jeg tror uansett den kan føye seg inn i rekken av serier som gjør seg bedre på dvd enn på tv, da man slipper å vente en uke eller to til neste episode. I stedet får man en større helhetsfølelse og det er enklere å følge plottet og leve seg inn i det. Jeg har jo gått glipp av halve HBO-produksjonen Rome på tv allerede, det er nok heller best å huke tak i dvd-samlingen i stedet.
Carnivale er så til fingerspissene glimrende på alle måter, og i løpet av de totalt 24 episodene serien utgjør har jeg hatt noen av mine flotteste stunder foran skjermen. Man blir så oppslukt og engasjert, og mister aldri interessen. Det er nesten litt skremmende hvor bra den egentlig er, nærmest avhengighetsskapende. Men ikke all avhengighet er av det dårlige slaget.
Nevnte jeg at serien er bra?
Sesong 2 består av 12 kontinuerlige episoder av stor kvalitet, hver av dem på drøye 55 minutter, fordelt på 6 disker. Du finner noen klipp og annet fra serien på Carnivales offisielle hjemmeside.
Film: 10/10
Billede: 9/10
Lyd: 9/10
*** Den Som Elsker Meget - Udretter Meget ! ***
#219 El vez 18 år siden
Tak for gennemgangen!
#220 lagoni 18 år siden